Julegrøt, fjøsnisse og tannregulering

Julegrøt

Det var lille julaften. Snøen lå som et lyst teppe i måneskinnet på viddene, og i den lille stua oppe i åsen satt 2 forventningsfulle små troll og ventet på at grøten skulle bli myk og god. 4 dype skåler for julegrøt sto på bordet. En til mor og en hver til de små barna. Den fjerde skulle fjøsnissen få, som tradisjonen var på lille julaften. «Nå er det grøt!» sier mor og svingte sleiven med julegrøt opp i skålene.  Sukker, kanel og en diger smørkladd følger med.

De to trollungene fyller opp den fjerde skålen og legger på ekstra mye sukker og smør, for det visste de at fjøsnissen elsket. Forsiktig tok de tak i skålen og bar den mot ytterdøra. Det knirket lavt i hengslene, som om kulda hadde satt seg fast i metallet og ikke ville slippe taket, kulda ville ikke inn og varmen ville ikke ut. Grøten dampet i kulda når ungene trippet ut på tunet. «Hvor skal vi sette skålen?» spurte Mathilda. «Her i måneskinnet» svarte Max. «Her både ser og lukter´n den!». Det knirket under føttene der trollungene trippet raskt inn igjen.

Søvnen smøg seg inn i de små og mette kroppene der de satt og nistirret ut av vinduet. Smøret var smeltet og hadde begynt å stivne i kulda, og grøtdampen hadde sagt farvel og flydd inn i stjernehimmelen. Nå var det bare å vente på en sulten fjøsnisse.

Himmel på jord

Trollungene våknet av varm kakaoduft, knirkelyder fra peisen og «all I want for Christmas is my two front teeth». Det var fortsatt mørkt ute og rimet hadde satt seg på vinduene. De løp bort til vinduet, gnidde vekk rimet og kikket ut mot grøtskålen. Der sto den, med en gult fastfryst smørkladd og en isklump av grøt. «Åh nei» roper de i kor, «han kom ikke, kanskje nissen aldri kommer mer, sitter fast i snøen eller har glemt oss!».

Da svarte mammatroll «himmel på jord, dere er ikkje aleine om ikkje å se fjøsnissen. Han har fått tannregulering og klarte ikkje spise sin julegrøt, men han kommer tilbake i kveld for da er ikkje tannen øm mer.»

Så nå vet dere det! Er skålen like full dagen derpå, så har nok fjøsnissen satt i gang med tannregulering og engster seg for at tannen skal være vond når han spiser. Da er det bare å ha tålmodighet, for den blir bedre den tannen, og da spiser nissen opp julegrøten sin i et jafs.

GOD JUL!