MIH- Kan plastikk ødelegge emaljen hos barn?

MIH

Den 24. Mai 2018  ble det holdt en pressekonferanse i Berlin av den tyske tannlegeforeningen (DGZMK ). De advarer om den nye «folkesykdommen» MIH (Molar incisor hypomineralisation).

MIH som har fått en stigende prevalens blant barn og ungdom i de siste 10 år, er en diagnose på en ødelagt og svak emalje for  6 årsjeksler og fortenner.

MIH på en 6 års jeksel

Emaljen på disse tennene lages fra 8 uker i fosterstadiet frem til 4 årsalder.  Emaljen som er ødelagt er gul og til dels hvit porøs, tannen iser raskt og er veldig ømfintlig på kald og varm mat/drikke samt på tannpuss. Diagnosen MIH ble først vitenskapelig beskrevet i 1987, og det var svært sjelden at den ble observert. Observasjon 30 år senere viser at opp til 15 % av skolebarn, også her i Norge, har den forstyrrelsen på tennene. En studie utført i Tyskland (DMS/5. V  Deutsche Mundgesundheitsstudie)  viser at hver tredje 12 åring  har denne emalje forstyrrelsen. Dette kan jeg også bekrefte av våre observasjoner her på klinikken, økningen blant barn og ungdom har vært påfallende høy. MIH er nå oftere å se enn karies, uten riktig behandling og oppfølging av tennene er de også mye mer utsatt for å få karies.

I en Mastergrad oppgave om MIH fra Det Odontologiske Universitet i Oslo, publisert i 2017,   beskrives årsaken fortsatt som ukjent.

Bisfenol A

I pressekonferansen i Berlin informerer de om en sammenheng mellom Bisfenol A (BPA) og økning av emalje skader hos barn og ungdom. Bisphenol A er et industriframstilt kjemisk stoff som er mye brukt både som «byggestein» og tilsetningsstoff i produksjon av polykarbonatplast (PC). Det er en type hard plast som er rigid, gjennomsiktig og motstandsdyktig og  derfor er godt egnet til bruk i beholdere for mat, vann og annen drikke, tallerkener og kopper, samt beholdere for bruk i mikrobølgeovn. I tillegg brukes polykarbonatplast i en del leker,  den harde delen av tåtesmokker og emballasje brukt til kosmetiske produkter. I 2011 bestemte EU kommisjonen å endre direktivet og forby Bisfenol A i plast til bruk i tåteflasker. Vurderingen var basert på føre-var-prinsippet (EU-kommisjonen, 2011b).

EU og EFSA

Til tross for at det er publisert et stort antall vitenskapelige artikler, er det ikke vitenskapelig enighet om helseeffektene av Bisfenol A. Derfor bestemte EUs mattrygghetsorgan (EFSA; European Food Safety Authority) seg i 2012 for å gjøre en ny risikovurdering av Bisfenol A hvor  all ny vitenskapelig litteratur publisert siden 2010 skulle inkluderes. Vurderingen ble offentliggjort i januar 2015. Skaden av Bisfenol A på emalje utviklingen ble ikke tatt med i denne vurderingen. Det er nå først, i 2018, blitt påvist en sammenheng etter gjennomførte dyreforsøk. Hvordan Bisfenol A påvirker emaljedannelsen er derimot fortsatt uklart.

Resultatet EFSA fikk førte til en ny og lavere daglig grenseverdi. Mellom 2002 og 2015 lå grenseverdien 12 x høyere enn den gjør i dag. Spedbarn og barn med lav kroppsvekt blir sterkere påvirket av denne grenseverdien da de spiser mer i forhold til kroppsvekt enn voksne.

Ser man på tidsperioden Bisfenol A har vært godkjent (2002) og økningen av MIH blant barn født etter 2002,  så vil det være av stor interesse å få i gang forskning på dette området.

Hva skjer videre

Spørsmål som dukker opp og som blant annet vil kreve epidemiologiske studier og forskning:

  1. hvor stor andel av barn i Norge født etter 2002 har MHI, og hvor stor er andelen født før 2002?
  2. Hvordan forstyrrer Bisphenol A emaljedannelsen?
  3. Hvordan påvirker Bisfenol A nyrene, og hvordan står det i sammenheng med MIH?
  4. Smokkbruk og tåteflaske?
  5. Hvordan kan jeg forebygge?
  6. Når er barn mest utsatt i henhold til emaljedannelse?
  7. Hva med emalje som blir dannet etter 4 års alder? 12 års jeksler?
  8. Har kroppsvekt hos spedbarn noe å si? Hos mor som er gravid?
  9. Må grenseverdien for Bisfenol senkes ytterligere av EU?

Nå nærmer vi oss endelig en forklaring på hva som er årsaken til flekker på emaljen. Del dette blogg innlegget videre, da det fortsatt er vanskelig å finne svar så lenge forskningen henger etter. Mitt råd til alle foreldre er å være oppmerksom på PBA (bisfenolA) i all plastikk. Det lar seg vanskelig forebygge og unngå eksponering, men vi kan starte å bli litt mer kritiske på innholdet i- og bruk av PLASTIKK!