Melketenner- små vidundere av naturen

Melketenner

heter på latinsk dens decidere (Tannen som faller ut)- små men ohoo….

Melketenner er  små vidundere av naturen. Det er forskjellige tradisjoner og ritualer i mange land der de «hylles» når de faller ut under tannfelling.

I Polen er det et ritual å grave ned melketenner i hagen, slik at etterfølgerne, de permanente tennene blir store og sterke.

I Romania hives melketannen over huset samtidig som man ønsker at de nye blir store og sterke.

I Spania samler en mus tennene, Ratoncito Pérez. I Madrid har de opprettet et eget museum for Ratoncito Pérez.

Hos oss legges de under puten og så kommer tannfeen og henter den. Noen legger melketannen i et vannglass, bare pass på at du ikke er tørst og drikker vannet.

I USA har verdien steget de siste 20 årene fra $ 1,30 i 1998 til $ 5 i 2018 for melketannen som tannfeen henter. Og det er tydelig at ungene ønsker å få ut melketenner fort….sjekk  denne melketannen som bare MÅ UT

Tannfelling og melketenner

Babyer er tannløse frem til 6-8mnd alder. Her har ikke tenner plass før. Tungen trenger så mye plass og fyller ut hele munnen. Først når kjeven blir vertikal større gjennom vekst blir det plass for melketenner. Derfor kommer de først etter ca 6-8 mnd.

Melketennene lages tidlig, allerede i svangerskapet starter den prosessen.
Det er 20 stykker til sammen, 10 i hver kjeve: 4 fortenner, 2 hjørnetenner og 2 jeksler. Levetiden til melketenner er fra  6 til 14 år.  Det er den eneste kroppsdelen hos barn som ikke vokser etter at de har brutt frem, og derfor må de etter hvert byttes helt ut under tannfelling.  Derimot hos fisker og reptiler blir de byttet ut med nye når de er ødelagte. En Hai kan lage mellom 30000 til 100 000 nye tenner i løpet av et liv. Den kan produsere nye tenner hver 10ende dag.

 

Melketenner har mange  viktige funksjoner: de er plassholder for de nye, viktig for fonetikk og lyder som barna lager for språkutvikling og for å fordøye maten. Jeksler er tilpasset hverandre eksakt der de treffer på hverandre. Gjennom tygging, spytt og bevegelse blir maten til grøt i munnen. Slik starter fordøyelsen allerede i munnen.

Gnissing (bruxismus)

I en helt bestemt rekkefølge kommer de nye frem. De nye må være perfekt avstemt i sin posisjon til hverandre mellom kjevene, for å kunne utføre sin funksjon Dette skjer under gnissing, derfor gnisser de fleste barna før og under tannfelling, slik at over- og underkjeven tilpasses hverandre i form og størrelse.
Studier viser at 60% av barna gnisser frem til tannfeling er avsluttet, deretter er det ca 20 % som fortsatt gnisser.

Og hvis ikke gnissingen får bittet til å stemme hos ungene, så gjør vi det her på Tannbuen!