Retensjon og stabilisering

For at et bitt forblir stabilt etter en behandling med tannregulering er det nødvendig å sikre tenner godt i den nye posisjonen de er flyttet til, dette er det vi kaller retensjon.

Et av de viktigste kriteriene ved en behandling med tannregulering er tålmodighet, både av pasient og behandler, spesielt i sluttfasen av den aktive behandlingen. Den naturlige måten å få et stabilt bitt er å få tenner til å bite godt i hverandre. Dette kan ta tid og er avhengig av små marginer i sluttfasen av behandlingen, noe som pasienten ikke alltid merker eller ser. Her er det viktig å stole på behandler og beholde tålmodigheten for å ha gleden av et godt bitt hele livet. Videre sikring av bittet utføres med en limt streng bak på fortennene i underkjeven, etter behov også i overkjeven. Det tilpasses også bittskinner og gommer som ekstra sikkerhet for at tenner ikke sklir ut av posisjon igjen. Stabiliteten er avhengig av hva som har forårsaket bittfeilen i første omgang, dette dokumenteres allerede ved første møte og følges opp under hele behandlingen. Ligger det til grunn en uvane som årsak til bittfeilen, og denne er fortsatt aktiv og til stede som f.eks. et tungepress eller utpreget munnpusting, vil det påvirke tannstillingen også etter en vellykket behandling så fremt bittet ikke stabiliseres. Spørsmål vi får vedrørende lengden av stabiliseringen avhenger derfor av flere individuelle faktorer. Det beste og sikreste er aldri å slutte å stabilisere. Nye og gamle uvaner (gnisse tenner) kan igjen dukke opp og vil føre til at tenner begynner å skli ut av sin posisjon.

Vi følger opp alle våre pasienter etter avsluttet behandling, for å sikre at bittet forblir stabilt.